Viktig melding!

Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:

Bilder vises ikke
Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
Innhold som ikke vises riktig
Utdatert eller feilaktig informasjon
Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
Feil eller uventet oppførsel
Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer

Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.

Flere bilder av Hvitløk

Hvitløk - Allium sativum

Navn

Hvitløk

Samisk navn

Vilgeslávki

Latinsk navn

Allium sativum

Familie

Løkfamilien

Herdighetssone

Frøbehandling

Spiselig

Medisinsk

Kjente farer

Enkelte tilfeller av forgiftning har forekommet hos pattedyr (Særlig hunder), ved store inntak av enkelte medlemmer av denne arten

Bladfellende/Eviggrønn

Bladfellende staude

Ytelsesevne

Jorddekkende egenskap

Jordsmonn

Skygge/sol preferanse

Skygge/ Sol toleranse

Fruktbarhet

Estisk Rød - løk (5-6 fedd)

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Hvitløk er en staude som blir ca 60 cm høy. Den er dekt av et tynt hvitt skall og lar seg dele i en rekke småløker eller fedd. Hvitløk formeres via disse feddene. Hvitløk deles gjerne mellom soft-neck og hard-neck. Soft-neck har en krans av store fedd ytterst, mens det indre består av flere små fedd. Hard-neck har store fedd som ligger i en enkel krans rundt om en hard stengel. På toppen av stengelen dannes et vekslende antall toppløk, likesom på luftløk. Hvis toppløkene settes, kan de i løpet av et par år utvikles til store løk. Slangeløk (Allium sativum var. ophioscorodon) er en type hard-neck hvitløk, der stilken gjør en 360 graders loop når den vokser opp. Den blir ca 30 cm høy før den blomstrer, mens blomsterstilken kan bli over 1 meter høy. Unge blomsterstilker kan også spises og egner seg godt i salater og til steking. Hvis hvitløken ikke høstes så vil vekstvilkårene etterhvert bli for trange med den følge at løkene blir mindre. Hvitløk bør flyttes ca hvert femte år slik at løksykdommer ikke bygger seg opp i jorda. Hvitløk høstes på seinsommeren etter at bladene har begynt å gulne. Hvitløk bør soltørkes noe før lagring. Hvitløkrust er vanlig og kan forebygges med å bygge opp fosfornivået i jorda, foreksempel med valurtblader eller psilocybinsopper .

Formering av hvitløk

: Lett

: Noe vanskelig

: Svært vanskelig

Toppløker og fedd : Settes i jorda på høsten eller tidlig på våren. Dekkes med ca 10-15 cm jord og med ca 15 cm avstand fra hverandre. Dyrkes den som bladavling kan de dyrkes mye tettere. Tuppen på feddene skal peke oppover.

Hvitløk sorter

Aleksandra: Hard-neck slangeløk som er dyrket i norden i over 100 år. Kom til Norge via Finland fra St. Petersburg. Muligens den mest produktive og hardføre sorten for norsk klima. Blir opptil 2 meter høy med småløker på toppen istedet for blomster. Disse smaker svært godt. Småløkene kan puttes i potter og tas frem i et kjølig rom midtvinters, etter noen dager har man ferskt hvitløksgress. Hvitløksgresset kan skjæres ned flere ganger uten at småløkene slutter å lage nye skudd. Etter 2-3 år når småløkene full størrelse. Kan lagres i 6 måneder.
Estisk Rød: Hard-neck. Store fedd med god smak. Jevne avlinger. Estland.
Vallelado: Soft-neck. Egnet for kalde og våte forhold. Nord-Spansk.

Skadeinsekter og sykdommer på hvitløk

Løkrust - Puccinia allii Først dannes små hvite, runde eller avlange, flekker på bladene. Etter hvert som flekkene vokser (1-3 mm) dannes sporehoper som kommer ut av bladoverflata og utvikler en oransje masse av uredosporer (sommersporer). Seinere i sesongen kan det dannes mørke teleutosporer (vintersporer). Kraftige infeksjoner medfører at bladene gulner, visner og tørker inn.

Løkskimmel - Peronospora destructor : Løkbladskimmel angriper blad på ulike løkarter og kan gi betydelig skade. Løkbladskimmel kan overvintre i setteløk, overvintret løk eller avfallsløk som mycel eller oosporer (hvilesporer). Fra smittet setteløk/overvintret løk vokser soppen systemisk opp i nye blad om våren (primærsmitte). I fuktig vær om natta produseres det sporer i flekkene som sprer soppen videre. Sporene spres lett med vinden og smitter friske planter (sekundærsmitte) dersom det er fritt vann eller mer enn 95 % relativ luftfuktighet. Smittet løkavfall bør uskadeliggjøres, og avfallshauger dekkes til med jord.

Jorddekking hvor det blir tørt og luftig rundt plantene virker sterkt forebyggende. Moderat nitrogengjødsling gir også mindre mottakelige planter. Frisk setteløk bør benyttes.